Foto: Mathilde Aas Hansen på Mikkel Holmager. Foto: Kari Proos

Kan man omskolere eks-travere?

Det har blitt gode plasseringer for ekvipasjen fra Jarlsberg og Melsom rideklubb i år. Blant annet 4. plass lag LC (+5) (1,05m) på landsstevne i sprang, arrangert av Sandes og Jæren rideklubb i august, og 2. plass individuelt i Glava-cupen i LB (1,10m) ved Askim rideklubb i oktober.

20-11-2015 17:25
Kari Proos
Trening

Som å skolere en unghest

Da den gamle ponnien til Mathilde måtte avlives, hadde hun egentlig ikke tenkt seg en ny hest. Meningen var å ha Mikkel på fôr, men fikk så tilbud om å kjøpe han. Fordi han er av rasen norsk varmblodstraver, og var ferdig som løpshest, lå han ikke høyt i pris. «Vi gjør det best i omhoppningsklassene, men tar gjerne med en «Feil og Stil»-klasse som oppvarming.» forklarer Mathilde.

Trener Helge Otterbeck var skeptisk da Mathilde hadde kjøpt eks-traveren, men må innrømme at han ble positivt overrasket.

«Det er en ærlig hest. Om alle hester hadde satt inn samme innsatsen, hadde det vært enda flere gode hester,» kommenterer Otterbeck.

«Mikkel galopperer som en hjulvisp, men vil over hindrene, og liker ikke å rive.» legger treneren til. Videre sier han at det å omskolere travere, eller skolere dem, gjøres på samme måte som når man trener en ridehest. Det er rideskoleintruktør Renate Aaseng helt enig i. Hun er utdannet rideinstruktør nivå III fra Norsk Hestesenter på Starum, og trener supertraveren B.B. Sugarlight jevnlig i dressur. Hun har bred erfaring med hester, og har vært rideskolesjef i Moss rideklubb, samt daglig leder ved samme rideskole. Selv har hun startet opp til MB dressur.

LES OGSÅ - Unghesttrening - forbered hesten ved å håndtere den fra bakken

«Å omskolere eks-løpshester er litt som å trene unghester, man kan fint bruke den samme utdanningsskalaen,» mener Aaseng.

«Fordelen med travhester er at de blir temmet når de er åringer. Da blir de kjent med sele, tømmer og transport. De er mye ute i trafikken, og blir vandt til at det skjer ting rundt dem. De er ofte kalde i hodet og lite usikre, og de vil gjerne gjøre det de blir bedt om.» forteller hun ivrig.

Omskoleringen må følges opp

Kari Hustad, kommunikasjonsrådgiver på Norsk Hestesenter på Starum, legger vekt på at det krever oppfølging når man skal omskolere en traver. «Er du selv uskolert, blir det ikke en god ridehest ut av den.» sier hun. «Man må få instruksjon og veiledning, og det krever at man er målrettet i treningen. Før man går til anskaffelse av en eks-traver, er det viktig at man tenker godt gjennom hva man skal bruke den til, og hva det koster å ha en hest. Selv om de ofte er svært billige i innkjøp, skal de likevel ha riktig fôr og veterinærbehandling. Dessuten tror jeg det er viktig å ha i bakhodet, at en traver er avlet på helt egne egenskaper enn det som særpreger en god ridehest. Det er grunnen til at andre raser ofte er bedre egnet i utgangspunktet». Kari Hustad legger til at hun synes det er svært moro at ekvipasjen gjør det så bra, og tenker at Mathilde har gode evner som sprangrytter som får frem det beste i Mikkel. Pappa Kjartan Hansen stiller sterkt opp, og kjører til og fra både treninger og stevner, og er stolt over hva datteren får til. Han har blitt en skikkelig hestepappa, og holder Mikkel ved oppsadling og venting, henter dekken og passer på at transporten er i orden.

Galopp en utfordring

En utfordring man kan møte med travere er at mange av dem har problemer med å galoppere. Mikkel gjør en blanding av trav og galopp. I sprangklasser som krever mer teknisk ridning, kan det bli litt vanskelig. Det er lite plass til ett ekstra steg, eller å kutte ett steg før hinderet. Aaseng mener at det er en reel utfordring med galoppen, men likevel ikke umulig å jobbe med. «Til og begynne med føltes galoppen hans ganske rar, men nå tenker jeg ikke noe over det.» forteller Mathilde Aas Hansen, som sitter rolig i salen, slik at Mikkel få bevege seg uforstyrret frem mot hindrene. «Jeg liker hester som krever noe av meg, og som er litt vanskelige.» smiler hun.

LES OGSÅ - Gaffelbåndskade hos sportshester

«Tempovekslinger, og å fokusere spesifikt på å forkorte og forlenge stegene er viktig i treningen. Bommer og cavaletti kan med fordel brukes som øvelse for stegkontroll.» forklarer Aaseng.

Mikkels hybridgalopp er ingen hindring for fart, og det står ikke på viljen hans. Foto: Kari Proos

Videre sier Aaseng at løsgjørende øvelser i form av fordelsvendinger, sjenkelvirkninger og volter, samt styrkende klatreturer er viktig for at hesten skal opparbeide seg en muskulatur som bedre takler bevegelsene galoppen krever.

LES OGSÅ - 6 tips som kan gjøre deg til en bedre sprangrytter

På spørsmål om hva slags hest Helge Otterbeck hadde valgt om han skulle velge nå, svarer han at det hadde nok blitt en ridehest. «Man når nok ikke de store internasjonale klassene med en traver som ridehest.» sier Kari Hustad «Men de kan være gode all-roundere.» legger hun til. På de internasjonale arenaer er det likevel en og annen hest av traverrase som har utmerket seg.

Individavhengig

Av rasen standardbred, som er den engelske betegnelsen på varmblodstraver, finner man Samercan Bey. Den deltok, med sin rytter Rachel Smith, i et internasjonalt tredagers-feltritt i Sydney i 2008. Alexandra Korelova med sin russiske Orlovtraver Balagur, deltok i CHIO Aachen 2009 Grand Prix Kür. «Om en traver blir en god ridehest er individavhengig. Det gjelder å finne ut hva den har anlegg for, og så bygge videre på det.» avslutter Hustad.

Her er to videosnutter av traverrasede enkeltindivider som har anlegg for ridesport.

 

 


Vi ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å forkorte, redigere og fjerne innlegg.

Webdesign og webutvikling: Digi Publishing AS

Personvern