Foto: Therese Carlson Sellevold

Hva er egentlig godt hestehold?

Nettet oversvømmes av meninger om hva som er godt hestehold, noe som kan skape forrvirring hos de fleste av oss. Og en ting er sikkert, vi ønsker jo det beste for våre hestevenner og konkurransepartnere. Hva sier fagfolk og forskning om saken?

09-11-2016 13:21
Silje Rosenberg, cand.med.vet.
Helse og velferd

Vi gjør oppmerksom på at dette er en generell gjennomgang som viser hvilke faktorer som bør tas i betrakning når man skal vurdere hva som er et godt og tilstrekkelig hestehold. Det er selvsagt mye her som ikke blir nevnt.

Hva er godt hestehold? Norsk Veterinærtidsskrift nr 7/2010 publiserte en artikkel som gjennomgår implikasjoner ved anerkjente kriterier for velferd hos hest. Artikkelforfatterne er Mejdell CM, Grøndahl AM, Ihler CF, Knævelsrud T. 

Artikkelen tar for seg hestens naturlige behov, og hvordan menneskets hold av hest må ta tilbørlige hensyn til disse. 

«Fire velferdsprinsipper er viktige: God fôring, god oppstalling, god helse og hensiktsmessig atferd»

Her kommer et sammendrag av artikkelen:

Kriterier for god veldferd                                                                            

I innledningen legges det vekt på hvordan menneskets bruk og hold av hest påvirker hestens velferd. Fire velferdsprinsipper er viktige: God fôring, god oppstalling, god helse og hensiktsmessig atferd.

Opprettholdes disse prinsippene, innfris kriterier for god velferd: 

  • Fravær av langvarig sult og tørst
  • Bekvem hvile
  • Passe temperatur
  • Plass til normale bevegelser
  • Fravær av skader, sykdom og smerte
  • Utløp for sosial atferd
  • Utløp for annen naturlig atferd
  • Fravær av vedvarende frykt
  • Godt forhold mellom mennesker og dyr

Hold av hest

Under avsnittet "hold av hest" omtaler artikkelen forhold rundt selskap, altså oppstalling/hold sammen med andre hester.

LES OGSÅ - Hvor lenge bør hester stå ute?

I tillegg til generelle velferdsfordeler ved gruppehold, nevnes det at gruppehold av unghester er vist å ha positiv effekt på hestens atferd under trening. Artikkelen påpeker også at aggresjon sjelden forekommer i stabile grupper der plassen er god nok, og det er nok fôr, mens det er påvist signifikant mer aggresjon i ustabile grupper.

Fôr og vann

Artikkelen omtaler forhold rundt fôr og vann. Viltlevende hester og hester på beite bruker 14 – 16 timer per døgn til fôropptak, under denne tiden skritter de rolig. Det er ikke observert at hester faster frivillig mer enn tre – fire timer.

LES OGSÅ - Det livsviktige vannet

Lite grôvfor kan medføre risiko for atferdsforstyrrelser som luftsluking/krybbebiting, og har også innvirkning på fordøyelsessystemets funksjon.

Trening, bruk og konkurranser

Under avsnittet trening, bruk og konkurranser vektlegger artikkelen at velferdshensyn skal være førsteprioritet ved all bruk i trening og konkurranser, og fastslår også at dette forholdet er nedfelt i reglementer for alle grener av hestesporten.

Hyperflextion kan ikke rettferdiggjøres

Avsnittet omtaler også enkelte treningsmetoder, blant annet bruk av «Rollkur» (hyperfleksjon i lengderetningen). FEI (Fédération Equestre Internationale) utga i 2006 en rapport fra en workshop der metoden ble diskutert av en gruppe innen veterinærmedisin og dressurtrening. Konklusjonen var at metoden ikke medfører dårlig dyrevelferd eller fysiske skader når den blir riktig utført i korte perioder, men kan ha negative effekter i uerfarne hender. I en vitenskapelig undersøkelse ble det observert at hestene viste mer tegn på ubehag og ble mer fryktsomme når de ble ridd med hyperfleksjon.

Red. kommentar:

Nettsiden TheHorse.com publiserte nettopp en artikkel om bruk av hyperflextion/Rollkur hvor der var gjennomgått flere forskningsrapporter for å se på om de negative effektene av rollkur var så utpreget at de overveide de positive sidene av rollkur. 

I artikkelen konkluderes det slik:

«the presumed gymnastic benefits of training horses in a hyperflexed head and neck position are by far outweighed by both undesired gymnastic effects and reduced equine welfare.»

Federation Equestre Internationale (FEI) har regler mot hyperflexion. De siterer at det er "psykisk mishandling" av hesten og "et resultat av aggressiv ridning." 

Thehorse.com - Hyperflexion in Review

«Natural horsemanship»/preging av føll

Artikkelen omtaler også utbredelsen av metoder som går under betegnelsen «natural horsemanship».

Mens forståelse av hestens naturlige atferd og kroppsspråk kan være nyttig i temming og trening, trekker artikkelen frem at markedet i dag overstrømmes av «hestehviskere» som holder kurs uten noen form for dokumentert kunnskap. Artikkelen trekker frem at det kan stilles spørsmål ved dyrevelferdsaspektet ved både praktisk utførelse og idéen bak noe av denne virksomheten.

Dette gjelder blant annet såkalt preging av føll etter Millers metode, som innebærer at nyfødte føll berøres overalt, inkludert øye, nese, munn og anus, og holdes fast til det slutter å kjempe imot.

Metoden er kritisert av etologer. De ser på føllets reaksjon som en form for «learned helplessness», nærmest en apatisk reaksjon fra et dyr som har gitt opp, og mener metoden derfor kan karakteriseres som mental vold. I en studie ble en gruppe føll håndtert daglig de 14 første levedøgn, og føllenes håndterbarhet og reaksjoner ble sammenlignet med føll som ikke hadde blitt håndtert i samme periode. Det ble ikke påvist effekt av behandlingen når føllene ble testet ett år gamle.

Artikkelen omtaler også en annen studie, der effekten av kontakt mellom menneske og føllets mor de første 5 levedøgnene ble undersøkt. Resultatet viste at føll av hopper der hoppene hadde blitt håndtert av mennesker, var betydelig mer fortrolige med mennesker enn føll etter hopper som ikke hadde hatt nærkontakt med mennesker.

Unormal atferd og stereotypier

Artikkelen omtaler også unormal atferd og stereotypier. Typiske eksempler på dette er krybbebiting/luftsluking, veving og boksvandring.

Selv om stereotypier antas å skyldes mangler i miljøet, påpeker artikkelen at miljøforbedringer ikke nødvendigvis fører til at stereotypien forsvinner når den først er etablert. Stereotyp atferd er trolig selvforsterkende, ved å virke stressdempende gjennom frigjøring av endorfiner.

LES OGSÅ - Smårutede høynett forlenger spisetiden

Krybbebitng kan også være funksjonelt som et forsøk på å øke spyttsekresjonen for å nøytralisere effekten av syren i magesekken. Krybbebitere som hindres fra krybbebiting samtidig som de får lite grovfôr, får redusert bevegelse i tarmen.

Konklusjon

Artikkelen konkluderer med at vårt hestehold på mange måter bryter med de livsvilkår hesten er tilpasset evolusjonsmessig sett. Hester er imidlertid tilpasningsdyktige dyr, og fungerer tilsynelatende godt under mange ulike forhold.

Det er viktig at både veterinærer, eiere og andre som håndterer og steller hester, har god kjennskap til hestens naturlige atferd, og er villige til å sørge for at hestene får ivaretatt sine grunnleggende behov for bevegelse, selskap og egnet grovfôr.

Artikkelen ble publisert første gang 11.04.2011 på hestepraksis.no


Vi ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å forkorte, redigere og fjerne innlegg.

Webdesign og webutvikling: Digi Publishing AS

Personvern