Foto: Kristin Ånesen

Ostochondrose – løse benbiter hos hest

Denne artikkelen omtaler noen viktige momenter ved osteochondrose, men gir ingen uttømmende beskrivelse – dertil er temaet for komplisert. Det kan også være greit å være klar over at uttrykket «løse benbiter» ikke nødvendigvis er det samme som osteochondrose. Løse benbiter kan oppstå i ledd av flere årsaker, utviklngslidelsen Osteochondrose er bare en av dem.

15-01-2016 08:17
Silje Rosenberg, cand.med.vet.
Helse og velferd

Hva er osteochondrose (OCD)?

Osteochondrose kalles en utviklingslidelse, fordi skaden oppstår hos det voksende føllet. Likevel er det ikke alltid man oppdager tilstanden før hesten er voksen og i bruk.

Osteochondrose har sammenheng med vekstprosessen ved utviklingen av rørknokler. Når et ungt dyr vokser, må også knoklene bli lengre. I lange rørknokler, slike vi finner i bena (og armene hos mennesket) skjer dette ved vekst og nydannelse av bruskvev, som senere omdannes til hardt benvev via en forbeningsprosess.

Normalt forbenes brusken jevnt langs hele knokkelen, så å si helt fram til knokkelflaten, som blir en del av et ledd – kun få millimeter av knokkelens lengde forblir bruskvev, leddbrusken.

Ved osteochondrose oppstår en feil i den normale utviklingen av brusk- og benvev.

Hvordan oppstår osteochondrose?

Man mener nå at det er svikt i blodtilførselen som er bakgrunnen for feil i utviklingen av brusk- og benvev. Svikten fører til at vevet i et begrenset område dør i stedet for å fortsette vekstprosessen på korrekt måte. Det oppstår derfor et «svakt punkt» i knokkelen, og denne tilstanden i seg selv benevnes som Osteochondrose.

LES OGSÅ - Hestens hov og benstilling er viktig for hestens holdbarhet

I noen tilfelle blir det svake punktet så omfattende, at et helt fragment skilles av fra resten av knokkelen og blir liggende uten tilhefting, eventuelt løsner fullstendig fra knokkelen og flyter fritt rundt i leddet. Tilstanden kalles da Osteochondritis dissecans (OCD), og man har et tilfelle av «løse biter».

«Årsaken til at blodtilførselen svikter og det utvikles osteochondrose/OCD er et svært viktig tema innen hestemedisinen.»

Årsaken til at blodtilførselen svikter og det utvikles osteochondrose/OCD er et svært viktig tema innen hestemedisinen. Flere faktorer har vist seg å ha sammenheng med utviklingen av osteochondrose og andre utviklingslidelser. Blant disse finnes arv (genetikk), ernæring, veksthastighet og belastning.

Skisse av utviklingen fra osteochondrose til OCD. Illustrasjon: Hestepraksis.no

Hvordan oppdages OCD?

Hvordan oppdager man at en hest har OCD?

Lidelsen er relativt vanlig, men gir ikke alltid tydelige symptomer. En av årsakene til rutinemessig røntgenundersøkelse av sportshester i forbindelse med salg, er faktisk å påvise skjult OCD.

OCD hos unghester

Fyllning i et eller flere ledd hos en unghest er et av de sikreste symptomene på OCD. Fylningen er ofte moderat eller kraftig, og kan gjerne ses i samme leddet på to eller flere ben – for eksempel i begge haser, eller i begge bakknær.

I noen tilfelle viser hesten halthet, men ikke alltid. Spesielt ved fylning i ledd hos unghester er det anbefalt å undersøke leddet med røntgen og/eller ultralyd, slik at man kan finne et eventuelt fragment før det begynner å forårsake problemer i leddet.

OCD hos voksne hester

Noen ganger vil et tilfelle av OCD først oppdages hos en voksen hest, da gjerne i forbindelse med at hesten blir halt. Dette kan skyldes at et osteochondrosefragment nylig har løsnet fra knokkelen (altså at osteochondrose har utviklet seg til OCD) for eksempel som følge av økt eller forandret belastning.

Det løse fragmentet, som tidligere ikke har hatt noen innvirkning på leddet, blir nå flytende fritt i leddvæsken og kan komme i veien for leddets bevegelse eller skape friksjon og «gnagsår» på leddoverflatene. Dette gir opphav til en betennelsestilstand i leddet, og hesten vil utvikle halthet, eventuelt også fylning og varme fra leddet.

OCD kan utvikles i et eller flere ledd. Ofte ses en tendens til at hester av samme rase, eventuelt i samme bruk, utvikler OCD i de samme leddene. Det ses også en sammenheng mellom rase/bruk og skadens plassering i leddet.

Røntgenbilde av OCD (her hos menneske). Illustrasjon: Hestepraksis.no

Hvordan diagnostiseres OCD?

OCD kan i noen tilfelle være vanskelig å oppdage, selv ved undersøkelse med røntgen og ultralyd. Det skyldes at små fragmenter gjerne kan «gjemme seg» bak utspring og kanter på knoklene som utgjør leddflatene.

Det er derfor svært viktig at man tar flere røntgenbilder av leddet dersom man mistenker OCD, fra ulike kanter og i ulike vinkler. Iblant kan ultralyd være et bedre diagnostisk hjelpemiddel enn røntgen.

Dersom man ikke oppdager noe ved røntgenundersøkelse, men likevel mistenker OCD, kan såkalt eksplorativ arthroskopi være et alternativ. Hesten legges i narkose, og man går inn i leddet med et lite kamera via «kikkehull». Man kan da oppdage benbiter og andre skader på leddet som ikke vises på røntgen.

Leddfylning ved OCD i begeg haser. Illustrasjon: Hestepraksis.no

Hvor alvorlig er OCD?

Betydningen av OCD varierer. Iblant kan man være ganske sikker på at fragmentet forårsaker problemer – dette gjelder når hesten har utviklet halthet og man har funnet at haltheten stammer fra det leddet hvor OCD er påvist.

Ved påvisning av OCD ved rutinemessig røntgenundersøkelse av en unghest i forbindelse med salg, er det vanskeligere å avgjøre betydningen. En bit som ligger uten kontakt med leddflatene, og uten å innvirke på leddets bevegelse, kan forbli ubetydelig i hele hestens liv. Men biten kan selvfølgelig flytte på seg og skape problemer på et senere tidspunkt, dersom man velger å la den være.

Om man skal eller ikke skal fjerne løse leddbiter, avhenger derfor om de forårsaker problemer på nåværende tidspunkt, om det er sannsynlig at de vil gjøre det dersom hesten trenes mer eller annerledes enn den har blitt hittil, og dessuten etter som hva som er intensjonen med hesten i fremtiden.

Man vil derfor ofte gjerne ønske å fjerne biter som oppdages hos unge hester som skal prestere på et høyt sportslig nivå som voksne. Men om man tilfeldig oppdager en som hittil ikke har skapt problemer hos en voksen hest som ikke skal ha noen sportslig karriere, kan man vurdere å la den være.

Dersom man påviser en løs benbit som man mistenker forårsaker halthet, bør den selvfølgelig fjernes så fort som mulig. Det er lite poeng i å behandle den etterfølgende betennelsesreaksjonen med for eksempel sprøyting av leddet uten å fjerne årsaken – selv om hesten kan bli haltfri for en periode, vil problemet sannsynligvis komme tilbake. Vedvarende betennelse i et ledd kan forårsake kroniske forandringer på leddflatene, med tilsvarende kroniske smerter og halthet.

LES OGSÅ - Hasen er et utsatt ledd

Behandling

Behandlingen av løse benbiter i et ledd består i å fjerne bitene kirurgisk. I dag gjøres dette ofte ved hjelp av arthroskopi, som er en form for kikkehullskirurgi.

Med hesten i generell anestesi/narkose går man inn i leddet med et lite kamera, samt med ulike små kirurgiske redskaper og instrumenter. Det løse fragmentet fjernes, og eventuelle sekundære forandringer på leddbrusken eller leddkapselen skrapes bort, og leddet spyles gjennom store mengder sterilt vann. På denne måten får man fjernet både fysiske årsaker til en eventuell betennelsesprosess, samt skylt bort betennelsesstoffer som har vært med på å forårsake smerte.

I dag er dette en rutineoperasjon som utføres på flere hesteklinikker i Norge. De fleste hester tåler operasjonen godt, og kan uten problemer settes tilbake i trening etter en rekonvalesensperiode.

Siden operasjonen medfører et treningsavbrudd, velger mange unghesteiere å fjerne biter med en gang de oppdages, selv om de ennå ikke har forårsaket problemer. Da unngår de å avbryte treningen på et senere tidspunkt.

Publisert første gang på hestepraksis.no 04.07.2011


Vi ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å forkorte, redigere og fjerne innlegg.

Webdesign og webutvikling: Digi Publishing AS

Personvern