Foto: Jessica Gunnulfsen

Rytterhelse: Sits og belastningsskader

Når det kommer til hestesporten er fokuset i stor grad på hestens helse, holdbarhet og prestasjon. Men det er også ekstremt viktig å ha fokus på rytterens helse, både i forhold til vår egen holdbarhet - og hestens holdbarhet. Ridning og ikke minst alt arbeidet rundt hesteholdet, kan føre til smerter og skader hos rytteren. Hvilke belastningsskader kan man anse som de vanligste belastningskadene hos rytter?

18-03-2016 12:43
Jessica Gunnulfsen, MSc eq.science.
Helse og velferd

Denne artikkelen tar for seg bekkenet, rytterens sete, og hvordan bekkenmekanikken er relevant hos rytteren. Artikkelen beskriver også belastningsskader som kan oppstå av det daglige stallarbeidet relatert til hestehold, samt hvilken effekt dette har på ridningen. Videre skal vi se på belastningsskader som kan oppstå på hesteryggen som et resultat av ukorrekt sits og hvordan dette kan forbedres ved trening.

Smerter i nakke og skuldre og nedre del av ryggen kan sies å være de mest vanlige belastningsskadene hos rytteren. Det er ofte et resultat av feil oppstilling (sits) på hesten og det daglige, ensidige arbeidet som inngår i ivaretakingen av hester.

«Smerter i nakke og skuldre og nedre del av ryggen kan sies å være de mest vanlige belastningsskadene hos rytteren.»

Belastningsskader inntrer når kroppsdeler blir overbelastet etter gjentatt og ensidig belastning over lang tid. Ensidig belastning kan være møkking, løfting av tunge trillebårlass og vannbæring for å nevne noe.

Ved jevnlig utførelse av visse typer aktiviteter kan vi påføres nesten umerkelige småskader som ikke rekker og heles før neste belastning. Dermed blir disse småskadene langsomt forverret. Man vil etterhvert kjenne smerte ved belastning, helt til aktiviteten er umulig. (Hvor mange ryttere kjenner seg igjen her?)

Belastningsskader kan også ytre seg som en plutselig og akutt skade ved at en liten ekstra påkjenning medfører en skade som normalt ikke hadde kommet hvis vevet ikke var svekket på forhånd. Et typisk tilfelle er en såkalt «strekk» i ryggen etter stabling av høyballer, hvor musklene i korsryggen allerede er svekket etter hverdagslig stallarbeid. 

Bekkenet – Rytterens sete

Bekkenet er satt sammen av tre beindeler; Korsbenet og to hofteben som sammen danner en symmetrisk skål-og ringformet benbue. Korsbenet er holdt på plass av sterke ligamenter og strukturen på sine leddflater.

Hos mennesker overfører bekkenet krefter mellom ryggrad og underekstremitetene, hvor korsbenet fungerer til en viss grad som en «støtdemper» som har evnen til å bevege seg og påvirke bevegelsen i hofteben. Disse marginale bevegelsene, på kun et par millimeter, mellom korsbenet og hoftebenene er kalt ‘nutasjon og counternutasjon’. Det er også denne egenskapen som tillater vår tobente gange og utvidelse under fødsel.

Hos rytteren fungerer bekkenet som en vekthjelper og tillater smidighet i salen, enten det er over hinder eller på tur i nedoverbakke. Bekkenet gir også rytteren mulighet til å absorbere hestens naturlige bevegelser og kan på den måten dempe sammenstøtet mot hestens rygg.

Hvor går det galt?

Møkking og feiing rekrutterer musklene på høyre side av kroppen (for en høyrehendt person), mye mer enn på venstre side. Dette fører til forandring og ubalanse i muskelkraft, lengde og fleksibilitet. Muskler som omringer bekkenet har en effekt på disse bevegelsene. Forkorting av Quadratus Lumborum (QL-muskelen) og Latissimus Dorsi vil dra opp hoftebenet på én side.

En forkorting av QL muskelen på høyre side resulterer i ujevn vektfordeling gjennom setebeina (mer vekt gjennom venstre hofte) og har derfor en direkte effekt på rytterens hjelpere (mer effektiv høyre sjenkel). Et skjevt bekken medfører videre en kollaps av rytterens høyre side og rotasjon av skuldrene, samt utvikling av skjev ryggkolonne, som bilde 1 viser. 

Problemene under ridning blir da ineffektive hjelpere på én side og problemer med å flytte hesten til den ene siden fordi vekten ligger på utsiden. Det kan føles som at hesten ‘mister utvendig skulder’ på volten på den ene hånden, eller har vanskeligere for å gå versader og travér i den ene retningen enn den andre. Dette er nettopp fordi vekten til rytteren ligger på utsiden!  

LES OGSÅ - Rytterens sits avgjørende for karakterer i visse øvelser

Dette kan lett gjenkjennes om vinteren når hesten er utsatt for sporemerker. Disse er gjerne mer tydelige på én side og kan tyde på en over-aktiv sjenkel.


Bilde 1. Resultat av forkortet QL muskel på høyre side. Legg merke til at høyre sjenkel ikke er synlig selv om fotografen står rett bak hesten. Høyre sjenkel ligger nærmere hesten og er mer aktiv enn venstresjenkelen. Foto: Sportshest.no 

Det er viktig å se det store bildet. Det er ikke kun stall- og hesterelatert arbeid som har en effekt på sitsen; andre hverdangslige gjøremål og arbeid som f.eks kontorabeid og bilkjøring fører til overaktivisering av pectoralis musklene (brystmuskler). Stramme brystmuskler er et resultat av inaktive muskler mellom skulderbladene (rombemusklene) og dette kan reverseres med øvelser som aktiviserer ryggmusklene som f.eks svømming, yoga og pilates.

Nedsatt helsetilstand eller tidligere brukkede kroppsdeler kan føre til ujevn vektdistribusjon og ulik lengde på muskler.

Flere typer behandlinger er tilgjengelig for aktiv vedlikehold av rytteren, men innledende behandling er vansligvis fysioterapi, osteopati og akupunktur. Selvhjelp og pågående vedlikehold bør inneholde pilates eller treningsformer som styrker kjernemuskulaturen, tøying av muskelgrupper for å opprettholde fleksibilitet og livsstilforandringer. Vær fokusert på kroppsholdning og motvirk disse plagene. Det viktigste steget er å være klar over problemet! 

Korsryggsmerter – belastningsskader hos rytteren

De viktigste musklene brukt i ridning er de sterke ryggstrekkerne (erector spinae) som danner en sammenhengende muskelmasse fra bekkenet til bakhodet. Erector spinae strekker og bøyer ryggsøylen bakover med dobbeltsidig virkning - altså musklene på begge sider av ryggraden aktiviseres og jobber sammen. Bøyemusklene er muskelgruppen i magen og den sterke Iliopsoas, en gruppe muskler i lenderyggen og bekkenet. Disse musklene går fra innsiden av hoftebenet og fra hver side av korsryggens virvler og fester seg på innsiden av lårbenet. Iliopsoas er en viktig utadrotator og den viktigste bøyemuskelen i hofteleddet.

Det er forholdet mellom disse bøye- og strekkegruppene med muskler som sammen med iliopsoas, avgjør vinkelen på korsrygg og bekken. Dette er avgjørende om rytteren er mer eller mindre utsatt for korsryggsmerter. 

Det er lett å identifisere de rytterne som er mest utsatt for korsryggsmerter ved å se på posisjonen på bekkenet når de sitter i salen. Den lumbosakrale vinkelen (hoftevinkelen) er avgjørende for å oppnå balansert ridning og unngåelse av korsryggsmerter. I den normale rettoppstående posisjon er vinkelen ca. 30 grader, ryggen ser flat ut og de vertikale kreftene er absorbert gjennom fassettledd, mellomvirvelskivene og støttende muskulatur (bilde 2).


Bilde 2: Det normale setet. Korsryggen fremstår som nesten loddrett med en svak, naturlig svai. Foto: Jessica Gunnulfsen

Når ryggen er for svai går ryggsøylen i bue (lordose) og trykket på ryggraden er posterior, fremstår bakre del av fassettleddene som lukket, som vist i bilde 3. 


Bilde 3: Svai rygg.

Hos en rytter som er fremoverbøyd og flekset i korsryggen og ryggsøylen, ligger presset på fremre del (anterior posisjon) av fassetten. Dette fremhever konveksitet av mellomskiveleddene og konsekvent rygg- og bensmerter (bilde 4).


Bilde 4: Konveks rygg. 

Det har kommet frem i forskning at ingen individuelle muskler er eneansvarlig for stabilisering av ryggraden, men er avhengig av relativ aktivering av all kjernemuskulatur. Forebygging og rehabilitering av disse skadene fokuserer derfor på alle muskler som stabiliserer den nedre, eller lumbale, delen av ryggraden. En normal og balansert sits kan forbedres gjennom en serie øvelser som er designet til å styrke samspillet mellom bøye-og strekkemusklene, og spesielt rettet mot iliopsoas: Kne-til-bryst, delvis sit-ups, hel sit-ups og benløft.

«En normal og balansert sits kan forbedres gjennom en serie øvelser som er designet til å styrke samspillet mellom bøye-og strekkemusklene, og spesielt rettet mot iliopsoas: Kne-til-bryst, delvis sit-ups, hel sit-ups og benløft.»

Sitsen påvirker hestens holdbarhet

Mange ryttere slurver med egen helse, og utsetter å ta tak i, eller ignorerer smerter i kroppen. Disse rytterne glemmer nok, at de lett kan "overføre" belastninger til hesten, og påføre den belastningsskader eller låsninger. Rytterens sits og eventuell assymetri vil også påvirke poenggivning i visse øvelser i dressur, og kan skape ubalanse hos hesten i alle disipliner.

Hvis du ønsker å ta vare på hesten, må du også ta vare på deg selv!

 


Vi ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å forkorte, redigere og fjerne innlegg.

Webdesign og webutvikling: Digi Publishing AS

Personvern